56 Frederik VI

56

Frederik VI

1808-14

Frederik VI
1808-14

Frederik VI 1768-1839, sønnesønn av Frederik V, regent fra 1784, under farens, Christian VII*s sinnsykdom , konge 1808. Folkekjær for sitt arbeid for å frigjøre bondestanden (opphevelse av stavnebåndet) og aktet for sitt enkle levesett og pliktoppfyllende karakter, men stivsinnet og kortsynt. Hans utenrikspolitikk var meget uheldig. Under Napoleonskrigene måtte riket tåle store lidelser, og den franskvennlige politikk bidro også til at han måtte fraskrive seg Norge i 1814. G. m. Marie Sofie Frederikke av Hessen-Kassel. 

55 Christian VII

55

Christian VII

1766-1808

Christian VII
malt av S. Røise

Christian VII 1749-1808, sønn av Frederik 5, konge 1766. Han ble sinnsyk 1768 og lot seg stadig mer lede av sine omgivelser (Stroense, Guldberg). G. m. Caroline Mathilde av England 1766, som ble forvist til Celle etter Struenses fall i 1772. 1774 fratatt den reelle regjeringsmakt etter kronprins Frederiks statskupp.

54 Frederik 5

54

Frederik V

1746-66

Frederik V
malt av S. Røise

Frederik V 1723-66, sønnesønn av Frederik IV, konge 1746 etter sin far Christin VI, overlot styre til sine dyktige ministre, men nøt i høy grad folkets gunst. G. m. 1) Louise av England 2) Juliane Marie av Braunschweig.

48 Frederik II

48

Frederik II

1559-1588

46 Frederik I

46
Frederik I
1524-33

Frederik I
malt av S. Røise

Frederik I (1471-1533), sønn av Christian I. Valgt til konge i Danmark og Norge etter Christian II*s fall 1524. I hans tid begynte reformasjonen i Danmark.

45 Christian II

45

Christian II

1513-23

Christian II
malt av Stein Røise

Christian II (1481-1559), sønn av kong Hans. Konge i Danmark og Norge 1513-23, i Sverige 1520-21. Allierte seg med borgerskapet for å svekke adelen og styrke kongemakten.  Han gjorde også sterke inngrep i kirkens rettigheter og satte riksrådet tilside. Ved blodbadet i Stockholm 1520 lot han 100 svenske stormenn (adel og geistlig) henrette. Ble 1523 fordrevet og rømte til Nederland. Forsøkte forgjeves å gjenvinne tronen 1531.  

44. Hans

44

Hans

1483-1513

Kong Hans
malt av S. Røise

Hans 1455-1513, dansk-sv.-norsk unionskonge. Konge i Norge fra 1483. Langvarig strid med hanseatene som støttet det opprørerske Sverige. Også i Norge brøt det ut motstand ledet av Knut Alvsson Tre Roser.  

42 Karl Knutsson Bonde

42

Karl Knutsson Bonde

1449-50

39. Margrete

39

Margrete

1389-1412

Dronning Margarete
malt av S. Røise

Dronning Margrete Valdemarsdatter (1352-1412), dronning av Sverige, Norge og Danmark. G.m. den norske kongen Håkon 6. Magnusson. Etter sønnen Olavs død i 1387 ble hun valgt i Norge og Danmark "frue og husbonde". Angrep Sverige 1389. 1395 var Sverige vunnet. Allerede i 1389 hadde hun utpekt sin nevø Erik av Pommern til sin efterfølger og under "Kalmarmøtet" i 1397 ble Erik også kronet.
Margrete ønsket å skape en sterk kongemakt på bekostning av stormennene.

38 Olav 4 Håkonsson

38.

Olav Håkonsson

1381-87

Olav Håkonsson
Stein Røise

Olav IV Håkonsson (1370-87), sønn av Håkon 6. Magnusson og Margarete Valdemarsdtr., konge i Danmark 1376 og i Norge 1380. Han døde bare 17 år gammel. Det var i realiteten hans mor som styrte for ham.

35. Håkon V Magnusson

35

Håkon V Magnusson

1299-1319

Håkon V Magnusson
malt av Stein Røise

Håkon V Magnusson 1270-1319, yngste sønn av Magnus Lagabøte og Ingeborg, konge fra 1299. Håkon spilte en fremtredende rolle i broren Eiriks regjeringstid. Han gjorde Oslo til hovedstad og påbegynte bygningen av Akershus. 

Som konge førte han en hard politikk mot stormennene og reformerte forvaltningen. Han forsøkte forgjeves å bremse på hanseatenes voksende innflytelse.  Bygde flere festninger, bl. a. Vardøhus. Hans eneste datter ble gift med den svenske hertug Erik Magnusson. Deres sønn Magnus ble både svensk og norsk konge. Med Håkon døde Hårfagre-ætten ut på mannssiden.

34. Eirik Magnusson

34

Eirik II Magnusson

1280-99

32. Håkon Håkonsson

32

Håkon 4 Håkonsson

1217-1263

Håkon 4 Håkonsson
malt av Stein Røise

Håkon 4 Håkonsson, 1204-63, sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig, oppfostret hos kong Inge Baardsson og jarlen Håkon Galen. Konge ved Inges død 1217, men kjempet med Inges bror, Skule, om makten. Skule ble felt 1240.

Håkon ble kronet i Bergen 1247. 1260 ble det på Frostatinget bestemt at riket skulle være udelelig og bare ektefødte sønner kunne arve tronen. Håkon la Grønland under Norge 1261 og Island 1262. Han døde på hærtokt mot skottekongen som ville legge de norske Suderøyene under seg. Ved Håkons død hadde Norgesveldet sin største utstrekning.